Innlegg 5/desember 2008

Etter å ha vore på besøk hjå Statped Vest, fann eg ut at eg ville skriva om taleflytvanskar. Det var noko eg ikkje visste så mykje om frå før. Og noko eg kunne tenkja meg å få litt meir innsikt i. Taleflytvanskar vert rekna som fellesomgrep for løpsk tale og stamming. Løpsk tale hadde eg ikkje høyrt om i det heile, så det er fokuset mitt i dette innlegget. Men fyrst litt generelt om språk.

Språket er noko av det aller viktigaste barnet lærer seg i førskulealderen. Utan eit språk som fungerer, er det vanskeleg å delta aktivt saman med andre. Ved hjelp av språket får barnet uttrykt behova sine, koma med ynskje, beskriva kjensler og tenkja tankar. Barnet nyttar språket aktivt når det skal skaffa seg kunnskapar og dugleikar det har bruk for i dagleglivet. Slik får barnet etterkvart eit ordforråd, og dei lærer å beherska grunnleggjande setningsppbygging. Dei må vita korleis dei skal opptre i ulike kommunikasjonssituasjonar. Nesten alt på skulen føregår ved hjelp av språket, og læraren underviser fyrst og fremst ved hjelp av tale og skrift. Språket er òg viktig for psykisk helse. Dei som strevar med å bruka språket, vil ofte vera utsett for ulike former for psykiske problem. Språkutviklinga skjer heile tida frå barnet vert fødd. I starten er dette eit ikkje-språkleg samspel. Det er stor variasjon i kor fort språkutviklinga går. Dei fleste barn vil utvikla gode språkdugleikar i førskulealderen. Dersom foreldre, førskulelærarar eller lærarar er bekymra for språkutviklinga til eit barn, bør dei rådføra seg med PPT, eller andre som har kunnskap om språkutvikling hjå barn. (Kristiansand Kommune)

Kva er løpsk tale?
Løpsk tale er ei rytmeforstyrring av talen, sannsynlegvis på grunn av ein nevrologisk svikt. Symptoma er talehastverk, ein durer i veg og snakkar i eitt kjør, utan å lytta til andre. Løpsk tale er nesten dobbelt så vanleg som stamming. Tilstanden har vore kjent i minst 150 år, men ikkje før i dei siste tiåra har det vore ein eigen diagnose på denne tilstanden. Ca. 100.000 personar i Norge i dag har løpsk tale. Tilstanden er merkbar i frå barnet byrjar å snakka.
Undersøkingar viser at gutar og menn er meir utsett enn jenter og damer. Løpsk tale har òg ein viss arveleg faktor. Slik at ein far som stammar, kan få ein son som har løpsk tale. (Helsenytt)

Løpsk tale har fleire likskapstrekk med stamming, begge deler er rytmeforstyrringar av talen på grunn av nevrologisk svikt. Skilnaden er på det kjenslemessige og kommunikasjonen. Ein som stammar er som regel brydd, flau, plaga og sårbar. Og ein som stammar er veldig merksam på stamminga, og vert nervøs. Det vert mykje verre under press.
Dei som har løpsk tale er gjerne sorglause, kameratslege, utålmodige, impulsive og gløymer fort. Dei er lite merksame på taleflytvansken sin, og snakkar betre under press. Så det kan sjå ut som om dei klarar å skjerpa seg i enkelte situasjonar. (Helsenytt)

Kjenneteikn på løpsk tale
Talehastverk, snakkar fort, kuttar endingar og småord, og snublar i orda.
Dei snakkar i eit uregelmessig taletempo, og er springande i tankegangen.
Kan utelata stavingar og lydar.
Kan ha oppattakingar av stavingar, ord eller ordgrupper.
Har uorganisert setningsstruktur og vanskar med merksemdsfokusering.
Har mangelfull oppleving av og innsikt i eige problem.
(Helsenytt)

Løpsk tale kan derfor føra til vanskar i skulesituasjonen, blant anna i høve til lesing, skriving og åtferd. (Statped)

Kjenneteikn på stamming
Oppattaking av språklydar og/eller stavingar, forlenging av lyd- og artikulasjonsstilling (artikulasjon=uttale) og stans i stemmeproduksjonen. Talen verkar ofte anstrengt. Stamming byrjar hjå dei fleste i alderen 2-5år. Som regel vert stamming utvikla gradvis, ein sjeldan gong kan det koma brått. Der er vanleg at stamming opptrer periodisk, og at den som stammar kan ha kortare eller lengre periodar med flytande tale. 5-10% av småbarn stammar. 1% av 11-åringane stammar. 0,7% av dei vaksne stammar. (Statped)

Korleis kan skulen hjelpa elevar med løpsk tale?

I kvardagen må me hjelpa dei med, og læra dei til å få struktur og oversikt.
Me må hjelpa dei med å få venner, fordi dei er lite sosialt kompetente. Dei veit ikkje alltid korleis dei skal få kontakt med andre. Og dei er dårlege til å lesa kroppsspråk og mimikk.
Me må hjelpa dei til å retta merksemda mot lyttaren, ved å rosa dei når dei snakkar tydeleg. Og be dei om å seia noko oppatt, viss me ikkje forstår kva dei seier.
Me må læra dei å lesa høgt. Gjennom lesing kan dei få redusert talefarten ved å fokusera på naturlege stopp i teksten, slik som avsnitt, punktum og komma. Dei kan òg få redusert den stadige utfyllinga av pausar (ææ,umm) som er karakteristisk for talen deira. (Helsenytt)
Skulen skal henvisa barn til PPT-tenesta eller ein privatpraktiserande logoped. Så kan dei formidla vidare kontakt med eit kompetansesenter.

Fagfolk er litt ueinige om korleis ein skal definera løpsk tale. Nokon meiner at me kan dela løpsk tale inn i to ulike kategoriar:

- Den klassiske varianten, med ”berre” talehastverk.
- Den meir samansette varianten, der andre ting kjem i tillegg til talehastverk. Som t.d. lese- og skrivevanskar, rastløyse, impulsivitet, merksemdssvikt, og mangel på rytme og musikalitet.

Er det samanheng mellom løpsk tale og ADHD?

Løpsk tale er eit samansett problem, og grensar mot mange andre lidingar som språk-og uttaleproblem (dysleksi), innlæringsvanskar og ADHD. Det er fleire likskapstrekk med løpsk tale og ADHD. Som t.d. talehastverk, vanskar med å konsentrera seg lenge om ein ting, og at dei ikkje er merksame på at andre ikkje forstår dei. Utfordringane vert derfor òg like.
”Mange av barna som kommer til Logopedisk Senter i Nordland (LSN) og får ”diagnosen” Løpsk Tale har allerede fått diagnosen AD/HD,” sier logoped Anne S. Kvaløy ved LSN. (Skolenettet)

Her kjem ei gladsak som viser at det er håp:
Behandling nytter
- Jeg har interessert meg for løpsk tale fordi jeg har sett at behandling hjelper, sier Ragnhild Rekve Heitmann. – For en tid tilbake skulle jeg hjelpe en lærerstudent som holdt på å stryke i praksis, det var Lærerhøyskolen som bad ham oppsøke Statped Vest. Å være vitne til den forandringen som skjedde med denne unge mannen var fantastisk. Han skjønte ikke at folk ikke forsto ham. Vi begynte med å arbeide med lydopptak som han måtte transkribere. Det var denne biten som motiverte ham for å ta fatt i problemene, for som han sa: ”Jeg forstår jo ikke hva jeg selv sier!” Ved å lytte til og skrive ned det han hadde sagt, bla. hvordan han fylte ut alle naturlige pauser med ææ og hm, fikk han en språklig bevissthet om hvordan en tekst deles opp i avsnitt, avsnitt i setninger og setninger i under- og oversetninger – noe som hadde vært helt borte hos ham i muntlig fremstilling. Når han snakket, hadde det tidligere gått i ett. Ved å gripe fatt i problemet, greidde han å forstå og lære en ny måte å snakke på. Og han sto i praksis.

Mine tankar om temaet, er at lærarar må ha nok kunnskap slik at dei kan oppdaga elevar med taleflytvanskar tidleg, og iverksetja tiltak. Sidan taleflytvanskar oppstår i samband med utviklinga av språket, er det gjerne barnehagen som bør ha fanga dette opp. Eller kanskje fyrst og fremst foreldra til barnet. Viss ein lærar er bekymra for språkutviklinga til ein elev, må skulen ta kontakt med fagfolk. Det er betre å senda ein elev for mykje til PPT, enn at ein ikkje bryr seg, meiner eg. Heller det, enn at ein trur at dette er eit problem som vil gå over av seg sjølv. Viss det går lang tid før eleven får hjelp, vil kanskje problemet i tillegg ha vokse seg større. Det beste er som regel å få hjelp så tidleg som mogeleg.
Slik eg ser det, vil den største utfordringa med barn som har løpsk tale, vera at dei ikkje ser sjølv at det er dei som har problem. Dei trur det er alle andre det er noko gale med. Her kan det nok verta mange misforståingar. Med slike kommunikasjonsproblem, kan det verta vanskeleg i mange sosiale samanhengar. Dette er noko læraren må ta opp i heile klassen, gjerne i samband med sosial kompetanse. Min erfaring er at elevar godtek at nokre elevar er annleis. Det er derfor viktig at læraren seier korleis dei kan ta omsyn til elevar med løpsk tale.

Kjelder:
http://www.helsenytt.no/artikler/tale_loepsk.htm (Lese 10.11.08)
http://kristiansand.kommune.no/_bin/316C7A52-30D2-4185-836F-C9896F5B87D7.doc
(Lese 11.11.08)
http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=38713&epslanguage=NO (Lese 10.11.08)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=18056&epslanguage=NO (Lese 10.11.08)